Cinque Terre uten kø og klam panikk – ja, det går faktisk an!
- Trine Sirnes
- 3. feb.
- 3 min lesing
Oppdatert: for 6 timer siden

Cinque Terre i juli? Midt i høysesong? Uutholdelig, vil mange si. En eneste lang turistkø i stekende sol, med svette mennesker i sandaler som ikke tåler grus. Jeg har hørt det.
Og likevel: Jeg reiser dit. Igjen og igjen. Og vet du hva? Jeg har elsket det hver gang.
Hvordan? Velkommen til mine Cinque Terre-hemmeligheter!
Bo i byen – ikke på togskinnene
Første bud: bo i én av de fem byene. Selv sverger jeg til Vernazza. Ikke for fancy, ikke for folketomt – men akkurat passe laidback. En landsby som strekker på seg med et gjesp om morgenen, og vinker deg rolig i seng med solnedgangen.

I timene før 11 og etter 17 er Vernazza ren balsam for sjelen. Da er de fleste dagsturistene på vei inn eller ut, og byen tilhører italienerne, backpackerne – og deg. Du finner plass på restaurantene uten kamp, kan bade fra moloen eller nippe til en espresso mens lokale barn leker i smugene.

Mellom tog og ferge – og et lite triks
Mellom kl. 11 og 17 derimot, kommer turistene i pulser. Fra togene på den ene enden av hovedgaten og fergen på den andre. Hva gjør man da?

Jo: man bader, slumrer, eller går til oversiden av togskinnene – der finner du små, fredelige kafeer dagsturistene ikke vet eksisterer.

De berømte stiene – på din måte
Og så er det stiene. De vakre, steinlagte, historietunge stiene mellom byene. Mange går dem midt på dagen, i stekende sol og 35 grader. Ikke gjør det. Jeg ville ikke engang sendt min verste fiende ut da.

Mitt triks? Gå ved daggry. Når solen ennå ikke har klatret opp, når sjøen er speilblank og stiene dine alene. Jeg har ruslet alene gjennom et landskap badet i gyllent morgenlys, omgitt av drueranker, rosmarin og oliven- og sitrontrær. Med fuglesang og sirisser som soundtrack.

Og når jeg kommer frem? Da setter jeg meg ned, spiser en skikkelig frokost, og nyter utsikten. Så rusler jeg rolig tilbake – før resten av reisefølget har stått opp. (Tenåringen, altså.)

Utenfor allfarvei
Men Cinque Terre er mer enn fem byer og fem stier. I høyden venter klostre, landsbyer, kirker og vingårder. Der oppe er det roligere, grønnere og minst like vakkert. Utsikten? Til å miste pusten av – bokstavelig talt. Her finner du et

Så joda – Cinque Terre i juli funker. Med riktig klokke, riktige sko og en liten dose eventyrlyst blir det rett og slett magisk.
Nyttige tips:
Tog går hele tiden, i tunnel mellom byene. Det lønner seg å laste ned Trenit-appen, den fungerer som Vy-appen, og gir deg togtider i sanntid.
Alt mulig av nyttige tips om området finner du her.
Viktig å få med seg der er;
Husk at dette er byer som består av mye trapper, jo bedre utsikt, jo flere trapper. Selv reiser jeg med kabinkoffert som kan trilles, og er lett å bære. Ryggsekk eller annet som er enkelt å frakte opp og ned trapper kan være en fordel.
Sko: Du kan faktisk få bot om du går på stiene mellom byene uten godt fottøy. Sandaler med åpen tå, flipflops og annet bør unngås. Selv har jeg brukt gode "trekking"-sandaler med lukket tå.
Hvordan komme seg til Cinque Terre:
Korteste vei: Fly til Pisa, tog til La Spezia (40 min - 1,5 t), tog fra La Spezia - Cinque Terre (20 min).
Fly til Milano/Bergamo, tog (3-4 timer gjennom vakkert landskap - verdt turen)
Cinque Terre er bilfritt. Du kan kjøre til utkanten, men få parkeringsplasser, og langt bedre uten bil.
Så einig med deg. Min by er Manarola. I 25 år. Elsker dei stille morgonane, morgontur opp i høgda og elles det rolege livet som «manarolesar» og saman med manarolesarane før og etter dagsturturistane.